Salongen

Ingeborg Senneset står litt på hodet hver eneste dag. Det hjelper på å samle tankene. I boka «Anorektisk» forteller hun om sykdommen sin. Hun har sluttet å vente på å bli frisk, og gjør heller friske ting. Identitet har vært veldig viktig for henne; Er hun noe mer enn sykdommen? I dag bruker hun mer energi på å løse verdensproblemer, enn å granske seg selv. Pablo Castro forteller sin Salonghistorie om overgrep i Nicaragua. Ingeborg synes det er beundringsverdig hvordan Pablo eier en historie som kunne vært skamfull. Han plasserer skammen der den hører hjemme. Selv føler hun fremdeles på skam over sin sykdom. Selv om hun utleverer seg i boka. Hun skammer seg ikke mindre, men hun kan leve med skammen om den kan hjelpe samfunnet.