Museum

Helleristningsfeltet ved Vingen i Bremanger ligger inneklemt mellom urer og stupbratte fjellsider, helt veiløst og best å komme til med båt. Den lille, sydvestvendt fjorden åpner rett ut i havet. Landskapet domineres av den 900 meter høye fjelltoppen Hornelen, sterkt vekslende vær, en lang ur og en foss som stuper ut i bunnen av pollen. - Hele dette landskapet er besjelet på et vis, sier arkeolog Trond Klungseth Lødøen fra Universitetet i Bergen. Sammen med mange andre forskere har han arbeidet de siste tjue årene med å registrere og undersøke de mer enn 2200 figurene av skjelettmennesker, hjortedyr og dyrehodestaver som finnes rundt hele Vingepollen. – I en periode på 900 år, som starter for omtrent sju tusen år før vår tidsregning, har Vingen vært et rituelt sted for steinaldermenneskene,sier Lødøen. –Vingen var stedet menneskene søkte til for rituelle handlinger. Hva de gjorde her og hvordan stedet ble brukt kan kanskje fortelle oss noe om hvilke forestillinger de hadde om livet i denne verden og overgangen til underverdenen, til gjenfødelse, død og livet etter dette. – Vel, det får vi vel aldri sikkert vite, sier Lødøen, som sammen med professor emerita Gro Mandt i 2012 skrev boken "Naturens kolassalmuseum" hvor helleristningene i Vingen blir nøye gjennomgått. Programmet sendt første gang i november 2012. Programleder Øyvind Arntsen