Museum
23. desember 2022
23.12.2022
27 min
22. desember 2022
22.12.2022
27 min
21. desember 2022
21.12.2022
27 min
27. juni 2020
27.06.2020
27 min
20. juni 2020
20.06.2020
27 min
Bildentekstilet fra Granavollen
13.06.2020
27 min
6. juni 2020
06.06.2020
27 min
30. mai 2020
30.05.2020
27 min
Mustad satte skispor i Spania
23.05.2020
27 min
Oscarshall - en norsk/svensk middelalderdrøm
16.05.2020
27 min
9. mai 2020
09.05.2020
27 min
3. mai 2020
03.05.2020
30 min
26. april 2020
26.04.2020
30 min
19. april 2020
19.04.2020
30 min
12. april 2020
12.04.2020
30 min
5. april 2020
05.04.2020
30 min
29. mars 2020
29.03.2020
30 min
22. mars 2020
22.03.2020
30 min
14. mars 2020
14.03.2020
27 min
7. mars 2020
07.03.2020
27 min
2. desember 2017
02.12.2017 • 27 min
Gåsetårnet og Avaldsnes - Sjøkonger og 1300-tallets Vordingborg – del 2) En sjøkonge var en som aldri sov under sotet ås og aldri drakk i ovnskroken. Slik står det i Ynglingesagaen, sier Dagfinn Skre. Og Avaldsnes var et sted hvor sjøkongene kunne trives, sier han. - Og hva var de konger over ? Jo, helt bokstavelig talt, de var konger over Nordvegen, over ferdselsleden langs kysten, sier Dagfinn Skre. Da Håkon den sjette bygger ut sin kongsgård på Avaldsnes på 1300-tallet har byene begynt å komme. Det sjøbaserte blir etter hvert til landbasert makt, og på 1300-tallet er det en ustabil maktbalanse mellom kongene i Sverige, Danmark og Sverige. Med den mektige hanseatiske handelsorganisasjonen som en balanserende maktfaktor mellom dem. - Hanseatenes styrke i det lange løp var aldri det militære, men det økonomiske. De kunne innføre handelsboikott og stenge innførselen til land. Norge fikk merke dette, sier historiker Erik Opsahl som viser rundt i de mektige ruinene etter Waldemar Atterdags store middelalderborg i Vordingborg på Sjælland. Da hanseatene angrep kongsgården på Avaldsnes og brente den ned til grunnen var de også på krigsfot med Waldemars Danmark. Faktum var at norske kong Håkon den sjette kom mye lettere fra det enn det hans danske svigerfar, Waldemar gjorde. - Hanseatene kunne lage raske våpenhviler og foreløpige avtaler. De ville ha anerkjent sine rettigheter på lengre sikt som handelsaktører i de nordiske rikene, sier Erik Opsahl. Balanse mellom landene, ingen måtte dominere i Norden for mye. Det var hanseatenes politikk, sier Opsahl. På 1300 tallet hadde hanseatene stor økonomiske makt og var viktige allierte og farlige motstandere. Etter Stralsundfreden, hvor hanseatene kunne diktere vilkårene, skulle de også ha et ord med i laget om hvem som skulle velges til dansk konge etter Waldemar Atterdag. - Da viste både kong Håkon den sjette og hans kone Margrete Waldemarsdatter stor politisk dyktighet. Ved å love hanseatene å stadfeste deres handelsprivilegier i Norge, lot det mektige hansaforbundet være å blande seg inn i kongevalget. Dermed ble Håkon og Margretes mindreårige sønn Olav valgt til dansk konge. I årene som fulgte steg Margrete den første fram som Nordens mektigste politiker. Ikke bare overtok hun alle forhandlinger med hanseatene, hun greide også å samle hele det norske, svenske og danske aristokratiet rundt seg. -Selv om hanseatenes fortsetter sin balansepolitikk, får Margrete nok handlingsrom til å gjennomføre sin åpenbart bevisste politikk om å samle hele Norden, sier Erik Opsahl.Sendt første gang 2/12, programleder Øyvind Arntsen
Medvirkende
- Gjest:
- Dagfinn Skre
- Gjest:
- Erik Opsahl
- Gjest:
- Thomas Tram Pedersen
- Programleder:
- Øyvind Arntsen