Harald Are Lund - P13

Først i sendinga spilles en del nye og spennende utgivelser fra Helta Skelta, Spc Eco (:uttales Space Echo), Populous, Lanterns On The Lake, Dope Body, Tromsøbandet Great People og Rocket From The Tombs, som i sin tid var arnestedet for Pere Ubu i Cleveland. Den japanske gitarlegenden Masaki Batoh la ned det ikoniske bandet Ghost i fjor, men i år har det nye bandet hans, The Silence, gitt ut to album med bare sju måneders mellomrom. Døra til årgangsmusikken åpnes som vanlig av Captain Beefheart And The Magic Band; denne gangen med en låt fra 1980, som handler om maling som både løper og renner. Høsten 1976 ga de australske ur-punkerne i The Saints egenhendig ut sin første singel, «(I’m) Stranded», og bare fire måneder seinere kom albumet med samme navn. Ramones var riktignok ute på vinyl et halvt år før dem, men The Saints kom ut på plate flere måneder før Sex Pistols, Buzzcocks og The Clash, og var i høyeste grad med på å definere punken. I 1992 ga Sonic Youth ut albumet «Dirty», hvor støyrockerne nikket til grungen og fikk sin første gullplate og møtte et mye større publikum. Året etter slapp et av Trondheims viktigste alternative band på nittitallet, Israelvis, ut sitt fjerde og beste album, «Albino blue», som viste musikalsk utvikling og befestet deres popularitet, særlig på den tyske konsertscena. Anarko-punkerne i Poison Girls ga ut sitt tredje og hittil siste album i 1985, «Songs of praise». Vi Subversa var frontfigur, sanger, gitarist og eneste kvinne i bandet og skrev intelligente og politiske tekster om sex, atomkappløp og kjønnsroller, mens hun samtidig var mor til to tenåringssøsken i Englands yngste punkeband, Fatal Microbes. De ga ut en splitsingel med Poison Girls i 1980, som finns på mange samlealbum med engelsk punk. Det er utgitt flere samlinger med Poison Girls i åras løp, også med låtene fra «Songs of praise», som er deres beste album.