Debatt i P2

Er Skandinavia blitt synlig som en politisk og økonomisk mulighet igjen? Norsk, svensk og dansk er mest som dialekter av samme språk å regne. Den nordiske samfunnsmodellen fins fortsatt, og forener oss. Skavlan, Broenxyz og andre fenomen i en ny teknologisk mediealder har risset opp mulighetene for en sterkere skandinavisk offentlighet. Kultursamarbeidet er rimelig utviklet, det Stavangerbaserte Pelikanen forlag utgir danske Josefine Klougart på originalspråket – i Norge. Knausgård regnes vel mer som skandinavisk enn som norsk forfatter? Kalmarunionen bestod mellom 1397 og 1523 og forente kongerikene Danmark, Norge og Sverige, foruten finske områder under svensk herredømme, samt Færøyene, Island og Grønland. Kalmarunionen var en personalunion og et valgmonarki som fungerte mer som en føderasjon. Bølger av skandinavisme har seinere rullet over Norden både i 1864 og etter krigen, i 1949. Mange mener at en ny bølge av skandinavisme er på gang nå i det 21. århundret. Hva består den i så fall i, hva trengs for å forløse den, hvordan kan vi bidra til å utvikle det skandinaviske og nordiske samholdet i framtida? Ordstyrer: Audun Lindholm, redaktør i Vagant