Museum - et program om norsk historie
Romjulspakker fra Museum
29.12.2018
26 min
Haralds hytte
28.12.2018
26 min
Fra Blåmann til Nemi
27.12.2018
26 min
Den første oljearbeider
25.12.2018
26 min
Afghanistan og Egil Skallagrimsson
24.12.2018
26 min
Museums julehefte 2018
21.12.2018
26 min
Falstadsenteret
14.12.2018
26 min
Kringkastingshusets historie del 1
07.12.2018
26 min
Sveriges stormaktsdrømmer
29.11.2018
14 min
"Kulknappen" i Varberg
29.11.2018
13 min
Skyteprøve med muskett
29.11.2018
15 min
Hvem skjøt kongen ?
29.11.2018
17 min
Karl XIIs død lever videre
29.11.2018
26 min
Møter med Kina
23.11.2018
26 min
I partisanenes fotspor
16.11.2018
26 min
Stavkirkens reise
10.11.2018
26 min
Svalbard tiner
02.11.2018
26 min
Gjellestadskipet
26.10.2018
26 min
Vernetokt på Svalbard
19.10.2018
26 min
Spanskesyken
12.10.2018
26 min
Spanskesyken
12.10.2018 • 26 min
Sykdom, død og elendighet herjet skyttergravene i Flandern under Første verdenskrig. Var det derfra den store katastrofen kom ? Eller var det fra lungesykdommer langs den kinesiske mur ? Eller kanskje fra et mutert virus i en militærleir i Midtvesten i USA ? - Pest, kolera, svartedauden og antall døde i begge verdenskrigene til sammen. Det er ingenting som rager opp mot dødstallene under Spanskesyken, sier seniorforsker, dr.polit Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo. Mange titalls millioner var døde verden over på noen få måneder fra oktober/november 1918 til januar 2019. - Også i Norge rammet sykdommen hardt. Femten tusen mennesker døde på noen korte måneder. Og ettervirkningene var store, sier Mamelund. De som overlevde fikk ofte varige skader, på nyrer og lunger. Mange tusen ble foreldreløse og næringslivet hadde problemer. Kort sagt, de fattige ble fattigere, sier Mamelund. I MUSEUM forteller han om hvordan Spanskesyken rammet arbeiderklassen og de svake mye hardere enn de bedrestilte i samfunnet. - På den måten er det vel ikke Kristiania 1918 så forskjellig fra Oslo 2018, sier Mamelund. – Spanskesyken var ikke sosialt nøytral. Den slo ikke like hardt til overalt, selv om også enkelte fra borgerskapet og noen kjente personer også fikk sykdommen og døde. Dette bør vi lære av i dag, sier Mamelund, som mener at tiltak for å bekjempe sosial ulikhet i sykdom i mye sterkere grad bør settes inn i fattige land og for svake grupper. Smittet på butikken «Spansken – kan den komme igjen ?» heter en utstilling på Kongsvinger museum. Der fortelles historien om hvordan influensa-pandemien kom opp gjennom skogene og langs veiene der folk ferdes. – Og på butikken var det verst, sier konservator Ola Storbråten. Der smittet influensaviruset de som kom for å handle, og de tok med seg sykdommen hjem sammen med varene. Etter hvert skjønte folk denne sammenhengen og hadde egne klær til å gå på butikken med, sier Storbråten. På utstillingen i Kongsvinger er det samlet mange gripende enkeltskjebner og også noen få originale gjenstander som forteller den grusomme historien om de lokale virkningene av spanskesyken. Med avdelingsdirektør Mona Pedersen og konservator Knut Ola Storbråten fra Kongsvinger museum. Dr polit og seniorforsker Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 13/10 2018.