Museum - et program om norsk historie

Mosjøen har en ny spennende attraksjon – Helgelandstrappa. Sherpaer fra Nepal har de siste par årene anlagt en steintrapp i en bratt ut som fører opp til Øyfjellet. Derfra får du et supert fugleperspektiv på byen. Den vernede gamle trehusbebyggelsen – den moderne byen bak og i byens nordlige ende ligger aluminiumsverket Alcoa – hjørnestensbedriften. «Vi er så stolte av Sjøgata og trehusbebyggelsen, sier Kari Sommerseth Jacobsen. Den er helt unik i nordnorsk sammenheng. Hun er avdelingsleder ved Vefsn museum. Museet holder hus i Jacobsenbrygga. Og ja – hun er faktisk en av disse Jacobsene. Det var oldefaren hennes som startet handel her på 1800-tallet. Lokalhistoriker Per Sjåvik er også lykkelig over at Sjøgata ble bevart. For det var ikke gitt. På 70-tallet var det stor strid om denne kulturhistoriske perlen. «Ordføreren var samvirkslagbestyrer og ønsket seg parkeringsplass. Derfor ville han, og mange med han rive hele trehusbebyggelsen, forteller Sommerseth Jacobsen. «Min far var en av dem som ville rive hele «skiten», sier Per Sjåvik. «Faren min vokste opp under fattige kår på landsbygda. De gamle trehusene i Sjøgata minnet han om armod. Derfor ville han, og mange med ham, ha dette vekk, fortsetter Sjåvik. I dag er Sjøgata en flott dokumentasjon på handel og vandel på Helgeland på 1800-tallet da utviklet seg til et kraftfullt ladested. «Riktig frisk ble det da engelskmennene kom hit i 1860-årene og bygget dampsag. Det var noe nytt. Etter 30 års drift – det skapte rene klondyke-stemningen i byen – var det nær sagt ikke et tre igjen i Mosjøen. Og engelskmennene forsvant, forteller museumsleder Sommerseth Jacobsen. Helt sør i Sjøgata ligger Fru Haugans hotell med ander tilbake til siste halvdel av 1700-tallet. Et historisk hotell med en historieinteressert senior, Alf Gilroy Johannesen, som har sitt eget hotell-museum og ellers har lagt opp til kulturvandring i selve hotellet. «Min datter er femte generasjon på hotellet. Det har nær sagt bare vært kvinnelige ledere her.