Museum - et program om norsk historie
Vikinger i Russland
23.07.2020
28 min
Norge og Russland - venner i tusen år
16.07.2020
29 min
Mer øl på Voss
12.07.2020
26 min
Lofotfiske, Vågar og bergkunst
08.07.2020
27 min
Kjendiser i Ullensvang
03.07.2020
16 min
Museums siste program
26.06.2020
26 min
Øl på kveik på Voss
19.06.2020
26 min
Bildentekstilet fra Granavollen
12.06.2020
26 min
Grieg i Ullensvang
05.06.2020
26 min
Luftkrieg und Heimatfront
30.05.2020
26 min
Mustad satte skispor Spania
22.05.2020
26 min
Oscarshall - en norsk/svensk middelalderdrøm
15.05.2020
26 min
Middelalderens bulkskip
01.05.2020
26 min
Runer
24.04.2020
26 min
Bronse og blikk
18.04.2020
26 min
Del 4 - Angrepet på Norge - Jøssinger og stripete
11.04.2020
57 min
Berlinkavalkade
10.04.2020
26 min
Del 3 - Angrepet på Norge - Nazi-NRK og bombingen av Kiel
10.04.2020
57 min
Del 5 - Angrepet på Norge - Sverre Riisnæs snakker
09.04.2020
57 min
Del 2 - Angrepet på Norge - Tyske stemmer
09.04.2020
58 min
Del 4 - Angrepet på Norge - Jøssinger og stripete
11.04.2020 • 57 min
Jøssinger og stripete - Ikke bare «mennenes krig» Hva ville skje i «Festung Norwegen» etter at tyskerne hadde kapitulert på kontinentet ? Full forvirring, kaos og ødeleggelser ? Eller ville Terboven kjempe videre med de 350 000 tyske soldater som sto i Norge ? Med alliert invasjon av Norge via Sverige som konsekvens ? I denne time 4 av Museums serie «Angrepet på Norge 9.april 1940» får vi høre historiker Tore Pryser fortelle om «Brennpunkt Lillehammer», en ny bok som kommer ut denne våren, hvor alle disse sluttspill scenarioene blir beskrevet. Vi møter også historiker og forfatter Mari Jonassen, som kommer ut med boken «Norske kvinner i krig 1939 – 1945» denne våren. – Det var ikke bare «mennenes krig», sier Jonassen, som forteller om en lang rekke kvinner som ikke bare drev med illegal, sivil motstand, men som også fikk våpentrening og deltok i skarpe aksjoner. Direktør Guri Hjeltnes ved HL-senteret forteller om sivilbefolkningen under krigen og hvordan okkupasjonen var en lang prosess med mange virkninger og sterke, sosiale brytninger mellom forskjellige grupper. Norge var det landet i Norden som ble mest utsatt for total nazifisering, sier hun. Noen tok aldri stilling, men samtidig fikk man merkelapper som Jøssinger, stripete, quislinger, landsforrædere, kollaboratører, overløpere, tyskertøser, brakkebaroner, profitører, gode nordmenn, dårlige nordmenn, gutta på skauen. Lenge etter 1945 kunne dette uformelle «eksamenspapiret» fra okkupasjonstiden få større betydning enn mang en formell utdanning, sier Guri Hjeltnes.