Språkteigen

Om nye ord og gamle ord, ny forskning og rare språkfenomener

24. mars 2013

24.03.2013 29 min

Det er Artsdatabanken som har ansvar for at de levende organismene i Norge får norske navn. Derfor har de opprettet ulike navnekomiteer, f.eks. for moser, for fluer, fisker, eller for sopp. Rådgiver Toril Loennechen Moen sier nye artsnavn bør være interessevekkende eller vakre, og helst lette å huske. Gro Gulden er pensjonert professor i mykologi ved Universitetet i Oslo, og veteran i navnekomiteen for sopp. Hun har vært med på å foreslå soppnavn som alvehette og glorieklokkehatt. Men satansopp vil hun ikke ta ansvar for. Det er et gammelt navn, trolig svensk, sier Gro Gulden. I norrønt hadde vi konjunktiv. Det har vi ikke lenger, i moderne norsk. Men vi har likevel mange andre måter å uttrykke det tenkte på. Det forteller Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU. Det er altså snakk om det som er tenkelig, ikke det som er virkelighet. Hun gir et eksempel: skulle en slik situasjon oppstå, så .... Det er ikke sikkert at en slik situasjon oppstår, men det kan tenkes. Når vi i språket signaliserer at vi uttrykker det tenkte, det mulige, slipper vi å stå til ansvar for at det er sant, sier Melum Eide. Det blir et slags sikkerhetsnett. Hva betyr tråskbomme? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål om dialektuttrykk. Programleder er Ann Jones.

Medvirkende

Omtalt:
Ann Jones
Programleder:
Ann Jones