Språkteigen
31. mars 2013
31.03.2013
29 min
24. mars 2013
24.03.2013
29 min
17. mars 2013
17.03.2013
29 min
10. mars 2013
10.03.2013
29 min
3. mars 2013
03.03.2013
27 min
10. mars 2013
10.03.2013 • 29 min
Vanskeligere å endre språkvaner enn å slutte å røyke Hvorfor er det så vanskelig å forandre språket i en organisasjon, når alle egentlig behersker dagligspråket, spør forsker Leif Becker Jensen ved Roskilde Universitet i Danmark. Han holder foredrag på Klarspråkskonferansen 2013, en konferanse som skal stimulere til mer brukervennlig språk i statlige virksomheter. Det hjelper ikke bare å få opplæring i hvordan man rent teknisk skriver klart og forståelig, mener Becker Jensen, det har mye med holdninger å gjøre. Og, påstår han, holdningene kan altså være så inngrodde at det er vanskeligere å endre dem enn det er å slutte å røyke. Den danske forskeren får støtte fra Sissel Faller, kommunikasjonsdirektør i Statens Vegvesen, en etat som har jobbet med klarspråk i flere år. Faller mener også at forståelig språk i stor grad handler om holdninger. Derfor har Vegvesenet lagt vekt på kulturendring som en del av klarspråksarbeidet. I dag klager mange over at vi lar språket vårt preges av engelsk, f.eks. ved at ungdommen blander engelske småord som yes og nice inn i norsk tale. Men i middelalderen var det allment akseptert å blande flere språk - gjerne i en og samme setning. Det forteller språkforsker Ivar Berg ved NTNU, som nylig har levert en doktorgradsavhandling om skriftkultur i senmiddelalderen. Han har funnet dokumenter der brevskriveren har brukt både lavtysk, latin og skandinavisk. På nynorsk skriver vi spegel, men speilegg, - hvorfor det? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.
Medvirkende
- Programleder:
- Ann Jones