Språkteigen
27. desember 2020
27.12.2020
27 min
20. desember 2020
20.12.2020
27 min
13. desember 2020
13.12.2020
27 min
6. desember 2020
06.12.2020
27 min
29. november 2020
29.11.2020
27 min
22. november 2020
22.11.2020
27 min
15. november 2020
15.11.2020
27 min
8. november 2020
08.11.2020
27 min
1. november 2020
01.11.2020
27 min
25. oktober 2020
25.10.2020
27 min
18. oktober 2020
18.10.2020
27 min
11. oktober 2020
11.10.2020
27 min
4. oktober 2020
04.10.2020
27 min
27. september 2020
27.09.2020
27 min
20. september 2020
20.09.2020
27 min
13. september 2020
13.09.2020
27 min
6. september 2020
06.09.2020
27 min
30. august 2020
30.08.2020
30 min
23. august 2020
23.08.2020
30 min
16. august 2020
16.08.2020
30 min
10. mars 2013
10.03.2013 • 29 min
Vanskeligere å endre språkvaner enn å slutte å røyke Hvorfor er det så vanskelig å forandre språket i en organisasjon, når alle egentlig behersker dagligspråket, spør forsker Leif Becker Jensen ved Roskilde Universitet i Danmark. Han holder foredrag på Klarspråkskonferansen 2013, en konferanse som skal stimulere til mer brukervennlig språk i statlige virksomheter. Det hjelper ikke bare å få opplæring i hvordan man rent teknisk skriver klart og forståelig, mener Becker Jensen, det har mye med holdninger å gjøre. Og, påstår han, holdningene kan altså være så inngrodde at det er vanskeligere å endre dem enn det er å slutte å røyke. Den danske forskeren får støtte fra Sissel Faller, kommunikasjonsdirektør i Statens Vegvesen, en etat som har jobbet med klarspråk i flere år. Faller mener også at forståelig språk i stor grad handler om holdninger. Derfor har Vegvesenet lagt vekt på kulturendring som en del av klarspråksarbeidet. I dag klager mange over at vi lar språket vårt preges av engelsk, f.eks. ved at ungdommen blander engelske småord som yes og nice inn i norsk tale. Men i middelalderen var det allment akseptert å blande flere språk - gjerne i en og samme setning. Det forteller språkforsker Ivar Berg ved NTNU, som nylig har levert en doktorgradsavhandling om skriftkultur i senmiddelalderen. Han har funnet dokumenter der brevskriveren har brukt både lavtysk, latin og skandinavisk. På nynorsk skriver vi spegel, men speilegg, - hvorfor det? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.
Medvirkende
- Programleder:
- Ann Jones