Språkteigen

I nynorskfylke nummer en, Sogn og Fjordane, velger flere kommuner å gi innvandrerne norskopplæring på bokmål. -Det er så lite utvalg av undervisningsmateriell på nynorsk, at det er mer bekvemmelig å velge bokmål, sier Kari-Ann Søreide ved innvandrersenteret i Florø. Hun viser også til at mange av elevene er asylsøkere som kanskje kommer til å bosette seg i bokmålskommuner siden. Flere av innvandrerne ved senteret synes det er lettere å lære bokmål enn nynorsk. Ved Førde norsksenter har de bestemt at all undervisning av flyktninger og asylsøkere skal foregå på nynorsk. -Det ville være rart å lære dem bokmål når de bor i nynorskland, sier lærer Steinar Myrekrok. I følge daglig leder Ole Magnar Stein har det ikke vært noe problem for tidligere elever å bosette seg i bokmålsområder senere. Jan Magne Dahle fra Landssammenslutningen av nynorske kommuner (LNK) liker dårlig at enkelte nynorskkommuner velger å undervise innvandrerne sine i bokmål. Han erkjenner at utvalget av læremidler på nynorsk er lite, men det er godt nok, mener Dahle. Innen idrettssjargong finner du mange språklige bilder, og magedrag er et av de nyere uttrykkene. Utøverne har brukt begrepet en god stund, men det er først de siste årene sportsjournalister har tatt det i bruk, sier langrennskommentator Jann Post i NRK. I idrettssammenheng vil magedrag si å legge inn en hard innsats over en kort periode, for å ta igjen en eller flere utøvere. Kjetil Gundersen ved Universitetet i Oslo tror nye renntyper som f.eks. jaktstart, kan ha skapt uttrykket. Utøvere og kommentatorer trengte et nytt begrepe for å beskrive det som skjedde i langrennssporet, sier Gundersen. Kan en travel person si at hun har mye på tallerkenen? Sylfest Lomheim svarer på dette og flere lytterspørsmål.