Salongen

Artist og tegntolker Sandra Kolstad. Rodde langt ut på havet for å feire blodmånen – og Universet meldte seg på og kasta smarttelefonen i fjorden. Et tydelig tegn på at det gamle livet var over. Kommer rett fra spilling i fengsel, det eneste riktige stedet å ha premiere på sin splitter nye plate - det skjønte hun etterpå. Har i det siste hengt med den kristne gruppa kvekerne, som har stille andakter. Dypest sett tenker hun at hun skal være alene resten av livet. Derfor kan hun så lett bli forelsket. Christine prøver å omskrive «savn» til å bli en god følelse; men er det egentlig bare trist? Sandra yter motstand mot kapitalismens angrep på sjelslivet, ved å si til seg sjøl: Jeg har det bra nok!