Museum

Gruble på Ringsaker - På jakt etter middelalderen Høyt og lavt, fra kjeller til loft. I Norges gamle middelalderkirker er dette «Grubleseminarenes» metode. Gjennom mange år har kulturhistorikere, arkeologer, geologer, runeforskere, arkitekter og historikere møttes til frivillig, vitenskapelig dugnad i utvalgte steinkirker fra middelalderen. Det gjøres på fritiden og sammen utgjør de en ekspertise som ingen kan matche. Etter hvert grubleseminar blir det utgitt en artikkelsamling som kaster nytt lys over datering, bygningshistorie, inskripsjoner og alle rariteter som skjuler seg i disse middelalderkirkene. - I år vil vi undersøke Ringsaker kirke for å forsøke å finne sammenhengen mellom middelalderens basilikaer på Hamar og i Oslo med St. Hallvardskirken og Gamle Aker, sier kunsthistoriker Morten Stige, som er en grunnleggerne av grubleseminarene. Ikke bare datering, men også sammenhengen med det historiske landskapet i de rike Mjøsbygdene og de mange kirkene i dette området er noe grublerne tar opp. I MUSEUM følger vi tre av de kvinnelige forskerne som går i nærkontakt med Norges flotteste alterskap, «Ringsaker kirkes Herlighet» som dette kunstverket fra Antwerpen 1520 har blitt kalt i litteraturen. - Mange alterskap har figurer og utskjæringer, men her er det et myldrende liv, et teater, det er mange teaterforestillinger, det er det fineste vi har i hele Norge, sier malerikonservator Tone Olstad, som til daglig arbeider ved NIKU. - En helt spesiell ting er at sogneprest Ansten Jonsson Skonk, som selv reiste til Antwerpen og bestilte skapet har sørget for å avbilde seg selv på kne foran Kristus midt på alterskapet, sier kunsthistoriker Ragnhild Bø. Overlevde reformasjonen Det kunne ha blitt et problem etter reformasjonen, men alterskapet i Ringsaker overlevde alt. – Det er en myte at alle helgenbilder og malerier fra katolsk tid ble ødelagt, sier kunsthistoriker Kaja Merete Hagen fra Det teologiske fakultet. – Så lenge man tok bort selve sidealtrene, kunne helgenbildene fortsatt henge. Det var tilbedelsen som var et problem. Og siden giveren framstilles som en det skal bes sjelemesser for, så kunne alterskapet ha blitt fjernet. Men det skjedde altså ikke før svenskene kom på krigstokt i 1567. Da ble skapet forsøkt tatt som krigsbytte, men ifølge legenden greide ikke svenskene å få skapet med seg. - Det som er gøy i den historien er at menigheten mente at det var Guds vilje som talte gjennom skapet, man ønsket at skapet skulle ha en guddommelig kraft. Det var mer enn bilder. Skapet er på mange måter Ringsaker kirke, sier Hagen. Sendt første gang lørdag 12/5 2018 – Programleder Øyvind Arntsen