Museum

Runesteinen på Kuli - Grubleseminar om «Norges dåpsattest» På runesteinen på Kuli står det at bautaen ble reist da «kristendommen hadde virket 12 vintre i Noriki». I hvert fall er dette runeforsker Jan Ragnar Haglands tolkning. - Men det er ikke sikkert det er riktig, sier Hagland, som argumenterer både for og imot sin tolkning av teksten på runesteinen. Dette er også metoden for alle grubleseminarer, sier grubleveteran Morten Stige. Denne gangen er det ikke en middelalderkirke, men den helt spesielle runesteinen som ble reist en gang rundt år 1000 på øya Kuli mellom Edøy og Smøla på Nordmøre\ som er fokuspunktet for grubleseminaret. Forskere med forskjellige fagområder kommer sammen i sin egen fritid for å prøve idéer og tanker mot hverandre. Og kanskje blir det en bok til slutt. Det er ordet «Noriki», eller kanskje «Nordveg» som er ett av grublepunktene. Hva kalte man de geografiske områdene langs hovedleia før navnet gikk over til å betegne en politisk enhet, et land, et rike. Og var det aller eldste navnet «Leithland», slik det fremstår i irske kilder fra 850-tallet ? I MUSEUM forteller språk- og stedsnavnforsker Arne Kruse om sine teorier. Et annet hovedpunkt i grubleriene er om det står at kristendommen «har virket» i 12 vintre eller om det ganske enkelt slås fast at det er 12 vintre siden kristendommen kom til «Noriki». Det ene er en faktaopplysning, det andre er et sterkt utsagn, nærmest en PR-erklæring. Særlig siden hele den ene flatsiden av bautaen er preget av et stort, kristent kors. Årringsdateringer Terje Thun fra NTNU, en av Nordens fremste forskere på årringsdateringer og dendrokronologi forteller i MUSEUM om hvordan det lenge var umulig å komme fram til en eksakt datering av de trestokkene som er funnet i myra like ved stedet der man tror Kulisteinen ble reist. - Først trodde jeg det var Svartedauden, sier Terje Thun. I en lang periode på 1200 og 1300-tallet går byggevirksomheten kraftig tilbake, og da blir det vanskelig å finne tømmer og bygningsmaterialer man kan sammenligne i årringsdateringene. Men nå har vi tettet dette hullet og vi kan si temmelig sikkert at trebroen i myra like ved Kulisteinen ble hugget i året 1003, sier Thun. -