Museum
23. desember 2022
23.12.2022
27 min
22. desember 2022
22.12.2022
27 min
21. desember 2022
21.12.2022
27 min
27. juni 2020
27.06.2020
27 min
20. juni 2020
20.06.2020
27 min
Bildentekstilet fra Granavollen
13.06.2020
27 min
6. juni 2020
06.06.2020
27 min
30. mai 2020
30.05.2020
27 min
Mustad satte skispor i Spania
23.05.2020
27 min
Oscarshall - en norsk/svensk middelalderdrøm
16.05.2020
27 min
9. mai 2020
09.05.2020
27 min
3. mai 2020
03.05.2020
30 min
26. april 2020
26.04.2020
30 min
19. april 2020
19.04.2020
30 min
12. april 2020
12.04.2020
30 min
5. april 2020
05.04.2020
30 min
29. mars 2020
29.03.2020
30 min
22. mars 2020
22.03.2020
30 min
14. mars 2020
14.03.2020
27 min
7. mars 2020
07.03.2020
27 min
11. mars 2017
11.03.2017 • 27 min
Robåt med lange aner Oselver-bygging på verdensarvliste I flere hundre år er robåten Oselveren blitt bygget etter samme mal. Kanskje har den sine røtter tusen år tilbake. Nå er selve byggeprosessen innlemmet i Unescos verdensarvliste for såkalt immatriell kulturarv. "Det er ikke båten i seg selv som har havnet på lista, men det er hvordan kunnskapen om å bygge båten er videreført fra generasjon til generasjon som er spesielt, sier båtbygger Maik Riebort. Riebort kommer fra hansabyen Greifswald i Tyskland og er utlært Oselver-bygger. Det tar syv år å lære seg denne kunsten. På Oselvarverkstaden i Os bygges det nye Oselvere og gamle restaureres. Det tas inn lærlinger ved jevne mellomrom. Slik sikrer en at kunnskapen føres videre. Båttypen har vært svært viktig for livet på kysten av Vestlandet. Bøndene brukte vinteren på å bygge sine båter. Båtene ble brukt i sildefiske og til transport. Oselveren er lettrodd og har god bæring. Fra slutten av 1800-tallet ble Oselveren også en konkurransebåt- både i roing og seiling. Like viktig som selve byggingen, er utvelgelsen av materialer. Så snart det blir frost i bakken i liene rundt Os, reiser båtbyggerne ut for å plukke ut riktige trær. "Furua bør være minst 250 år gammel. Barken må være tynn, det forteller oss at veden har den nødvendige elastisiteten. Stammen må være rettvokst. Står treet skjevt vil det prøve å rette seg. Da dannes det såkalt trykkved inne i treet og det kan vi ikke bruke, forteller Leif Harald Amundsen.
Medvirkende
- Gjest:
- Leif Harald Amundsen
- Gjest:
- Maik Riebort
- Programleder:
- Jan Henrik Ihlebæk