Museum

Robåt med lange aner Oselver-bygging på verdensarvliste I flere hundre år er robåten Oselveren blitt bygget etter samme mal. Kanskje har den sine røtter tusen år tilbake. Nå er selve byggeprosessen innlemmet i Unescos verdensarvliste for såkalt immatriell kulturarv. "Det er ikke båten i seg selv som har havnet på lista, men det er hvordan kunnskapen om å bygge båten er videreført fra generasjon til generasjon som er spesielt, sier båtbygger Maik Riebort. Riebort kommer fra hansabyen Greifswald i Tyskland og er utlært Oselver-bygger. Det tar syv år å lære seg denne kunsten. På Oselvarverkstaden i Os bygges det nye Oselvere og gamle restaureres. Det tas inn lærlinger ved jevne mellomrom. Slik sikrer en at kunnskapen føres videre. Båttypen har vært svært viktig for livet på kysten av Vestlandet. Bøndene brukte vinteren på å bygge sine båter. Båtene ble brukt i sildefiske og til transport. Oselveren er lettrodd og har god bæring. Fra slutten av 1800-tallet ble Oselveren også en konkurransebåt- både i roing og seiling. Like viktig som selve byggingen, er utvelgelsen av materialer. Så snart det blir frost i bakken i liene rundt Os, reiser båtbyggerne ut for å plukke ut riktige trær. "Furua bør være minst 250 år gammel. Barken må være tynn, det forteller oss at veden har den nødvendige elastisiteten. Stammen må være rettvokst. Står treet skjevt vil det prøve å rette seg. Da dannes det såkalt trykkved inne i treet og det kan vi ikke bruke, forteller Leif Harald Amundsen.