Museum

Historien om Røssvatnet -Et glemt drama Oppdemmingen av Røssvatnet i Hattfjelldal på 50-tallet var et av de største naturinngrepene i bebodd område i Europa på den tiden. Et hundretalls gårder omkranset innsjøen. Da portene ble lukket og vannet steg endret livet og naturen seg fullstendig. «Dette er en glemt historie. Vi synes det er viktig at det som skjedde her ikke glemmes, sier professorene Birgitta Berglund og Jostein Lorås. Berglund er arkeolog knyttet til Vitenskapsmuseet på NTNU og Lorås arbeider ved Høgskolen på Nesna. «Fortsatt er innsjøen preget av oppdemmingen. Der det før var sandstrender og idyll, er det i dag bare gjørme og mudder, forteller pensjonert bonde Knut Tvildal. De siste somrene har han brukt tid på å fine pilspisser og andre redskaper i stein fra steinalderen. Materiale som er blitt vasket ut fordi vannstanden går opp og ned alt etter årstid. Arkeologer rakk aldri å undersøke de mange fortidsminnene langs Røssvatnets bredd før vannet steg og ødeleggelsene startet. «Bøndene her mistet mye av sitt livsgrunnlag på grunn av oppdemmingen. Fisket ble sterkt redusert, ikke minst på grunn av at store mengder skog raste ut i sjøen da vannet steg. Den skulle vært hugget før oppdemmingen startet., forteller Jostein Lorås. De mange tusen funnene som bonde Knut Tvildal og andre har gjort i området skal etter hvert undersøkes og systematiseres, sier professor Berglund. «Selv om konteksten der funnene er gjort er ødelagt, så kan vi tegne et bilde av den menneskelige aktiviteten som har vært i dette området gjennom 10 000 år. Det ble gitt en billighetserstatning for tapt jord som Lorås anslår til å være ca 25 prosent av den egentlige verdien. De som mistet husene sine fikk erstattet dem og flere fikk bedre hus etter oppdemmingen. Men fortsatt er oppdemmingen og konsekvensene nesten et daglig tema blant innbyggerne rundt vannet.