Museum

Reportasjeprogram om norsk og nordisk historie fra istid til nåtid

13. oktober 2012

13.10.2012 27 min

Middelalderens uthavner Sjøfartsristninger i Bohuslen Bumerker, kompassroser, årstall og initialer. Sjøfarerristninger kaller svenskene det. De er hugget inn i fjellet ved utvalgte uthavner og forteller om skipsfarten langs kysten i middelalderen. Før moderne kart og kronometre gjorde det mulig å navigere om natten søkte skuter og skip inn til faste havner på de ytterste øyene i skjærgården når mørket falt. Det er gjort lite for å dokumentere og registrere disse sporene, men i de siste tre årene har Bohuslän Museum undersøkte mer enn 20 uthavner som var i bruk fra 1400-tallet og fram til midten av 1800-tallet. I MUSEUM går vi land på Sveriges vestligste punkt, Väderöene utenfor Fjãllbacka. Arkeolog Linnea Nordell viser veg langs svaberg og i uthavnene på Storõ og ved den gamle loshavnen, hvor det nylig er registrert flere slike ”maritime helleristninger". – Her går tusenvis av norske fritidsbåter hver sommer, og følger nøyaktig den samme leden som skipstrafikken i middelalderen, sier Nordell. .– Vi vet ennå ikke hva alle disse ristningene betyr sier Lindell. Kompassrosene i fjellet kan man forstå, men hvorfor er det mange ristninger i noen havner og bare noen få i andre ? I MUSEUM viser Linnea Nordell også fram ruinene etter ”kirken” på Storø. Det er en firkantet grunnmur i en beskyttet fjellklove, like ved den beste naturhavnen på stedet. Var det en kirkegård, et friluftskapell, et korssted helt tilbake på 1500-tallet ? Arkeologiske utgravninger sommeren 2012 kunne ikke gi endelig svar, men slike korssteder og ”friluftskirker” er også kjent fra andre steder langs svenskekysten og på Sørlandet. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang i 2012

Medvirkende

Programleder:
Øyvind Arntsen