Debatt i P2

Har samfunnet vårt blitt mer jeg og mindre vi? I koronakrisen er vi på mange måter mer alene, fordi møteplasser er borte. Men kanskje finner vi også mer sammen. Kanskje er de som allerede hadde noen, enda mer sammen, mens de ensomme bare ble enda mer ensomme. Hvor ensomme er vi i Norge, og hva kan styrke fellesskapene våre? . Og når vi har så mange muligheter og så stor frihet, står vi også da litt mer alene til ansvar for valgene vi tar og resultatene av dem? Betyr det egentlig at vi er friere, eller ensommere, eller kanskje begge deler?