Mange har beskyldt Harold Pinter for å være uten føling med tidens problemer og den aktuelle samfunnsdebatt. Og skuespillene hans kan med god grunn sies å være kjemisk frie for slike ting. I alle fall på den måten skiller dette stykket seg ut. For når forhørslederen Nicolas går løs på den fengslede og sterkt torturerte Victor er det ikke tvil om at vi befinner oss midt inne i den ubehageligste delen av vår tids politiske virkelighet. Victors kone og sønn Nicky befinner seg i de samme bygninger, vi møter dem også. Og det ville ikke vært Pinter hvis ikke taket hadde løftet seg i forhørsrommet: Nicolas påberoper seg å være Guds røst, og hans brutale ordgyteri er på mange vis kjente toner. Stykket ble til etter et besøk i Tyrkia, der medlemmer av den tyrkiske fredsbevegelsen var blitt dømt til åtte års straffarbeid. Møtet på nært hold med fengselsvesenets systematiske tortur og invalidisering av mennesker ble en vekker. Og erkjennelsen av den likegyldighet og uvitenhet vi stenger denne virkeligheten ute med, ble impulsen til å skrive stykket. Drama av Harold Pinter. Oversatt av Kjell Askildsen. Instruktør: Steinar Berthelsen. Teknisk regi: Erki Halvorsen. Musikk av Harold Budd og Brian Eno. De som er med: Erik Hivju (Nicolas), Per Christian Ellefsen (Victor), Liv Osa (Gila) og Jeppe Sundt Jørgensen (Nicky). Originaltittel: «One for the Road».