Museum - et program om norsk historie

Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie og arkeologi. Programledene Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk reiser land og strand rundt i kulturhistorien. Dette er ikke et studioprogram. Alle reportasjene er "ut på tur" i skog og mark. Temaene er hentet fra arkeologi, historie, kunst og kulturhistorie. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 med reprise søndag morgen kl 07.30. MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.

Lønnruner

25.01.2019 26 min

I vikingtid og middelalder var runeskriften utbredt i hele Skandinavia, men det var mer enn én måte å skrive på. Ville man virkelig mestre denne kunsten, så måtte man også beherske å skrive i koder. - Det store flertallet runetekster er skrevet på «vanlig måte», men noen få er kryptert eller bevisst endret og forvansket, sier Kjell Jonas Nordby. Han leverte sin doktorgrad om lønnruner høsten 2018. - Jeg har studert 113 forskjellige lønnruneinnskrifter og jeg tror at mange av dem rett og slett var ment for å «skryte» eller bevise at runeristeren behersket alle skrivekunstens regler, sier Nordby. Han mener det fantes runedikt og allegorier som måtte læres utenat. Små rim og regler som hadde allegorier til hver enkelt rune. Hver rune hadde et navn, kanskje nettopp for at man skulle lære lydverdien av dem. Det er typisk at innskrifter som har innslag av lønnruner ofte har teksten «kan du lese dette» (råd runar thessa) i kode og resten i «vanlig» stil. «Istill, tistill, mistill» Dette er en typisk regle eller formel som man tidligere ofte betraktet som en magisk kode, sier Nordby. Den er kjent fra flere innskrifter og er også nevnt i sagatekster. - Men disse formlene opptrer ikke bare i magiske kontekster, men er også brukt som rene lære-regler, rett og slett som lydmalende små vers som skulle gjøre det lettere å lære rekkefølge og lydverdier av runene. Jeg tror dette var helt vanlig, sier Nordby, I MUSEUM forteller Nordby om hvordan han har studert og gjennomgått en rekke forskjellige lønnrunekoder. Som regel består de av en stav med et antall kvister på hver side. Men det er også andre metoder. En av kodene har lenge vært en stor gåte blant runeforskere. Den kalles «Jotunvillur», eller villede jotnene, lett omskrevet kunsten å villede gudene. - Denne koden er nevnt i en tekst fra 1500-tallet, og den har vært ansett som helt umulig å dekode. Men jeg tror jeg har løsningen, sier Nordby. - Han foreslår at denne lønnrune-koden er mer et læremiddel enn en kommunikasjonsmåte. Den skulle rett og slett brukes for å pugge runenavn, ikke til å skrive beskjeder. Helt til slutt i MUSEUM kommer det noen arkivklipp fra at Museumsprogram fra 2009. Der får vi høre nå avdøde Terje Spurkland fortelle både om lønnruner og andre innskrifter fra innsiden av Maeshowe på Orknøyene. Sendt første gang lørdag 26/1. Programleder Øyvind Arntsen