Museum - et program om norsk historie

Som en helt grunnløs avstraffelse måtte de jødiske fangene i Falstad fangeleir i Levanger, rydde en hel borggård for bjørkeløv ved å fjerne ett og ett løvblad med munnen. «Det er bare en av de groteske historiene fra Falstad fangeleir under krigen, forteller konservator Arne Langås og direktør Christian Wee. Falstadsenteret ligger på Ekne i Levanger kommune i Nord-Trøndelag og er museum, krigsminnested og senter for fred og menneskerettigheter. I samarbeid med flere lignende institusjoner i Europa, utvikler det en digital presentasjon av leiren slik den så ut under krigen. I dag står stort sett bare hovedhuset i det som en gang var fangeleir. Brakkene, gjerdene og piggtråden er borte. Men ved å ta med en iPad kan man få rekonstruert hele leiren slik den en gang var. «Noe av poenget er at man må bevege seg rundt til punkter i terrenget. Derfra kan man hente bilder og den informasjonen som er knyttet til bildene. I borggården, for eksempel, får vi høre tidsvitnet Julius Paltiel som forteller historien hvor han som jødisk fange ble straffet ved å renske borggården for bjerkeløv ved å krype rundt og nappe opp løvblad etter løvblad med munnen, forteller Christian Wee. Falstadsenteret har et stort arkiv og systemet for stadig nytt påfyll av informasjon. Falstad fangeleir hadde til sammen drøye 4000 fanger under krigen. Over 200 av dem ble skutt i Falstadskogen like ved. 43 av dem var norske, det var 100 sovjetiske fanger som ble skutt og 70 var jugoslaver. Ved retterstedet i skogen er det anlagt et stort minnesmerke. I skogsområdet nedenfor er det markert der fanger ble gravd ned etter å ha blitt skutt. Tyskerne rakk selv å grave opp flere av likene for så å frakte dem med båt på fjorden. Der ble de senket. Tross flere søk etter krigen, er ingen av levningene funnet.