Museum - et program om norsk historie

Arkeologiske funn selger best på store, spektakulære funn, de store jernalderhusene på 70 meters lengde, med tykke dyrkingslag og flotte graver. - Men det er bare halve historien, Dette sier prosjektleder Søren Diinhoff fra Universitetet i Bergen. Som arkeolog har han arbeidet på utgravninger langs fjord og fjell på Vestlandet i 30 år, og legger stor vekt på å finne ut hvordan de mer perifere bosettingene tilpasser seg utviklingen i jordbruk, handel og samfunnsforhold. - Det er ikke riktig at jordbruket først kom til Norge i jernalderen. Det kom lenge før, sier Diinhoff, som fullstendig avviser at det før dette bare var svedjebruk og ekstensivt jordbruk. I MUSEUM forteller Diinhoff om funn langs hele Vestlandet, og også på lokaliteten ved Engebø, som viser at man dyrket fast på 400-600 kvadratmeter store åkre med ard, oksespann og sådde forskjellige kornsorter helt tilbake i sen bronsealder. Det var husdyrhold og avansert landbruk lenge før Kristi fødsel, også i Norge, sier Diinhoff. Stedet Engebø ligger like under det 300 meter høye Engebøfjellet, på nordsiden av Førdefjorden, nøyaktig der gruveselskapet Nordic Mining har konsesjon på utvinning av mineralet rutil. Og det er Nordic Mining som er tiltakshaver for utgravningene som har foregått der i høst i regi av Universitetet i Bergen. - Vi har funnet tsunamien, sier arkeolog Kristine Søyland, som viser fram et stort og tydelig lag med grus, sand og brun leire som ble avsatt da flodbølgen kom inn langs strendene av Førdefjorden for 8200 år siden. – Det må ha vært bølger på opptil 50 meter som kom inn her, sier Søyland, som i MUSEUM forteller om det store jordskjelvet på Storegga som bokstavelig skapte bølger over hele det nordlige Atlanterhavet og flommet over bosettinger fra Færøyene og Doggerland og opp langs hele kysten av Norge til Nordkapp. På Engebø er det også funnet et treskipet langhus fra folkevandringstid, en arbeidshytte for håndverkere og ikke minst et inngjerdet område på ca 200 kvadratmeter med flere kokegroper i midten. - Det må være en horg, sier Diinhoff, som sammenligner med andre funn av lignende strukturer både på Vestlandet og i Skandinavia for øvrig. - Her hadde de sine fester og begravelser og kanskje rituelle ofringer eller religiøse seremonier, sier Diinhoff. Og en annen ting, sier Diinhoff. Det er helt feil å si at denne praksisen har «kommet opp» til Norge fra kontinentet. Norge er like mye med på å skape denne kulturen som alle andre land. De som bodde her sitter ikke bare og mottar. Man er med på å skape. Og Diinhoff, som selv er opprinnelig dansk, legger til enda en oppkvikker for den norske tenkemåten : - Opp gjennom jernalderen får Norge stor betydning med sin utmarksproduksjon, og kan forsyne folk i Syd-Skandinavia med ettertraktede produkter ! Sendt første gang lørdag 29/9 2018. Med Søren Diinhoff, Kristine Søyland og Marius Fugelsnes. Programleder Øyvind Arntsen.