Museum - et program om norsk historie
Vikinger i Russland
23.07.2020
28 min
Norge og Russland - venner i tusen år
16.07.2020
29 min
Mer øl på Voss
12.07.2020
26 min
Lofotfiske, Vågar og bergkunst
08.07.2020
27 min
Kjendiser i Ullensvang
03.07.2020
16 min
Museums siste program
26.06.2020
26 min
Øl på kveik på Voss
19.06.2020
26 min
Bildentekstilet fra Granavollen
12.06.2020
26 min
Grieg i Ullensvang
05.06.2020
26 min
Luftkrieg und Heimatfront
30.05.2020
26 min
Mustad satte skispor Spania
22.05.2020
26 min
Oscarshall - en norsk/svensk middelalderdrøm
15.05.2020
26 min
Middelalderens bulkskip
01.05.2020
26 min
Runer
24.04.2020
26 min
Bronse og blikk
18.04.2020
26 min
Del 4 - Angrepet på Norge - Jøssinger og stripete
11.04.2020
57 min
Berlinkavalkade
10.04.2020
26 min
Del 3 - Angrepet på Norge - Nazi-NRK og bombingen av Kiel
10.04.2020
57 min
Del 5 - Angrepet på Norge - Sverre Riisnæs snakker
09.04.2020
57 min
Del 2 - Angrepet på Norge - Tyske stemmer
09.04.2020
58 min
Jol i jernalderen
20.12.2019 • 26 min
Vi feirer nå den kristne julen, men hvordan feiret de sine vinterfester i førkristen tid. Ingen vet det, selvfølgelig, men på Jernaldergården på Ullandhaug i Stavanger kan funn gi noen indikasjoner. Dessuten kan tidlige skrifter også gi oss et vagt bilde av hvordan det var. Jernaldergården, slik den fremstår i dag, er bygget nøyaktig på «grunnmurene» til bygningene som ble reist og tatt i bruk her på 300-tallet og fremover. Altså i folkevandringstiden. «En ting er temmelig sikkert. De brygget øl, sier arkeobotaniker og forsker Eli-Christine Soltvedt. «De hadde bygg og de brygget øl. Det var folk i midtøsten som for lengst hadde begynt å domistisere korn, det vil si at de foredlet plantene. Vi har funnet mye bygg her på Jernaldergården, sier forskeren. «Ettersom folk reiste mye mer enn vi tror, på den tiden, så kom dette kornet også hit til Jæren trolig lenge før jernalderen, skyter museumspedagog Ellen Tjørnhom Bøe, inn. Inne i hovedhuset henter arkeolog fram et flott glass. Det ble funnet glasskår under utgravningene. Ut fra formen og mønstrene på skårene, har museet fått laget et glass slik det kan ha sett ut. «Husfrua her kan ha gått rundt her met et slikt glass i hånden under festene, sier Inger Horve. Glassene som ble brukt på her kommer sannsynligvis fra Køln-området der det ble produsert slike glass i romertiden. Feiringen på den tiden var nært knyttet til årssyklusene og midtvinter er det å anta at feiringen fant sted 12. januar. «De hadde ikke kalender på de tiden, men første nymåne etter første fullmåne etter vintersolverv blir omtrent den datoen» sier professor i arkeologi, Siv Kristoffersen. Det handlet om å drikke jol og å blote. Først og fremst ble det ofret dyr, men det kan også ha vært menneskeofring, ifølge professoren.