Morten

Morten er på et bedre sted enn forrige uke, og mye av grunnen til det er et naboskap som har utviklet seg til å bli et vennskap. Det å kunne si høyt til en annen person som ikke kjenner hans historie at han føler seg mislykket har vært til stor hjelp, spesielt når det viser seg at naboen har det på samme måten. At disse samtalene flyter så godt er noe Peder oppfordrer Morten til å ta med seg ut til andre deler av livet også, men det er lettere sagt enn gjort. Hvordan vil moren hans reagere på en sånn uttalelse?